Bibelfeiring i Sentral-Asia

Tidligere tenkte jeg at det som skjedde i november 2022 var høydepunktet i oversettelsesprosjektet til umit-språket. Da hadde hele Bibelen, etter nesten 30 års arbeid, blitt publisert. Men nå tenker jeg at jeg har vært del av noe som er enda større.

I november 2023 reiste jeg til Almaty, Kasakhstan sammen med en delegasjon fra Wycliffe for å være sammen med kristne fra umit-folket for å feire at de nå har fått Guds Ord på sitt morsmål. De stelte i stand en feiring som varte i tre dager, en «toi», noe som betyr fest. 

Veien til hjertene


Det er en viktig grunn til at jeg setter denne feiringen høyere enn publiseringen for ett år siden. En publisert bibel som ligger på en hylle i et lager er til liten nytte. Ordet kan kun bære frukt dersom det blir lest og finner veien til folks hjerter. Og nå ble vi invitert til en bibelfeiring der troende som lovpriser Gud for hans Ord, ønsker å lese og bruke det i sine daglige liv. Våre brødre og søstre tok initiativet til feiringen og planleggingen av det hele, ikke i sitt eget hjemland, men i det noe mer åpne landet Kasakhstan.  

Naturligvis var det hilsener og taler av representanter fra kirker og organisasjoner som har bidratt med personell og finansiering til oversettelsesprosjektet. Daglig leder for Wycliffe Norge, Agnes Lid, talte om status for bibeloversettelse globalt og kunne fortelle at umit-folket nå er en av 736 språkgrupper i verden som har hele Bibelen på sitt morsmål. En representant fra SIL Bolshoi ga en oppsummering av SILs arbeid i den tidligere Sovjetunionen, mens lederen av Wycliffe Korea fortalte om historien til den koreanske kirken, og om da Bibelen ble oversatt til koreansk for 140 år siden. Avslutningsvis fortalte pastoren i Seoul Baptist Church om sin egen menighets misjonshistorikk med umit-folket, ettersom ettersom kirken har bidratt til oversettelsesarbeidet helt fra starten. Bidragsytere til oversettelsesprosjektet som var forhindret fra å komme, sendte video-hilsen.

Lengsel etter å gi det videre


Innslagene bidro til at umit-folkets feiring og takknemlighet for Bibelen ble satt i en større kontekst, og at de nå kunne se på sitt eget folk som et folk med ressurser som kan bistå andre som ikke enda har fått Bibelen på sitt eget språk. Dette ledet samlingen til forbønn og støtte for oversettelsesarbeidet til et nært beslektet språk, taulu*, som jeg selv er en del av nå. Brødre og søstre fra umit-folket uttrykte en lengsel etter å kunne gi det de selv har fått, videre til andre.

Representanter fra andre samarbeidsorganisasjoner som ikke hadde mulighet til å delta på feiringen, sendte videohilsener. Lokale pastorer talte, sterke personlige vitnesbyrd ble delt, og i tillegg var det lovsang og bønn.

Det er vanskelig å beskrive den gode atmosfæren og gleden i feiringen. Det var latter, tårer og klemmer. Det var mye god mat, gode samtaler, ballonger, fargerike dekorasjoner, leker og dans. Vi fikk mulighet til å spørre noen fra umit-folket om viktigheten av å ha Ordet på morsmålet og vil dele noe av det som ble sagt.

– Gud kjenner alle språk


På et av bordene satt det tre generasjoner – en liten jente på et år, moren hennes og bestemoren hennes. Vi spurte bestemoren:

– Hvordan er det for deg å ha Bibelen på morsmålet ditt?

Hun svarer: – Det er veldig viktig for meg. Nå kan Ordet gå rett inn i hjertet mitt! Når jeg leser det på nabospråket, går det ikke inn på samme måte.

Vi stiller samme spørsmål til datteren hennes, moren til den unge jenta. Hun sier: – Det å ha Ordet på mitt eget språk, å ha muligheten til å lese det på mitt eget språk er veldig viktig for meg. Vi har forstått at Gud kjenner alle språk. I Islam må man lese Koranen på arabisk, men vår Gud forstår alle språk.

Vi ser på den unge jenta, og spør moren videre:

– Hva vil det bety for den neste generasjonen at dere nå har Bibelen på umit?

Moren tenker en stund før hun svarer: – For den neste generasjonen vil det være lettere å forstå Bibelen siden vi allerede har et grunnlag av forståelse som vi kan gi videre til dem. Våre foreldre måtte lære bibelske sannheter på egen hånd.

Svarene hennes får oss til å forstå at oversettelsesarbeid har ringvirkninger som når lenger enn vi vanligvis tenker!

Feiringen – en stor inspirasjon


Jeg tror at alle gjestene kom hjem fra feiringen med en følelse av at Gud hadde vært til stede. Jeg har lyst til å utrykke en stor takk til dere som har vært med å støtte oversettelsesarbeidet av Bibelen på umit gjennom bønn og gaver. Takk for at dere også var med og be for feiringen! Gud holdt sin hånd over oss og velsignet oss. All pris og ære til ham, ikke bare for at feiringen gikk så bra, men også for hvordan feiringen var til så stor inspirasjon for oss alle som deltok. Jeg stoler på at Gud vil fortsette å styrke umit-folket og motivere dem til å nå ut til sine naboer i Sentral-Asia.

*umit betyr ‘håp’ på dette språket og er et dekknavn på språk/prosjekt.

Skroll til toppen