Et kapittel lukkes

Eyvind Olafsruds drøm om å jobbe innen bibeloversettelse startet etter en misjonskonferanse Fjellhaug i 2007. Sigmund og Ingjerd Evensen fortalte fra tiden blant umanakaina-folket i Papua Ny-Guinea, og dokumentaren “Reisen til Papua Ny-Guinea” ble vist. – Det ble en sterk opplevelse, forteller Eyvind.I det jeg gikk derfra, var det som en stemme sa til meg, «Dette skal du drive med». 

Etter videregående, gikk veien videre til Disippeltreningsskole med Ungdom i Oppdrag, og en tid i forsvaret. Siden, på «School of Biblical Studies» i Taiwan, ble tanken på bibeloversettelsesarbeid stadig sterkere. Dermed ble det studier i bibeloversettelse ved Misjonshøgskolen i Stavanger (nå VID), før han fullførte mastergrad i teologi i 2015. – Jeg er en person som blir ganske målrettet når jeg går inn for noe. Jeg visste ikke hvor eller når jeg skulle reise ut, men det var det jeg forberedte meg på, sier Eyvind.

Utsendelse


Etter å ha truffet en som jobbet i Papua Ny-Guinea, søkte Eyvind om å bli Wycliffes utsending der. Første utreise var i januar 2016, og han merket fort at han passet inn i kulturen. – Å snakke rundt grøten, og kunne «ta et hint», var jeg vant med fra min egen kultur i Kristiansand.
 

På SIL-senteret i Ukarumpa lærte Eyvind seg nasjonalspråket tok pisin ganske raskt. Han ble så invitert inn i Huon Gulf Cluster Project, et klyngeprosjekt med oversettelse til (den gang) fem språk. Eyvind fikk spesielt ansvar for språket musim. – Jeg ble kastet rett ut i arbeidet og lærte mye, veldig fort, sier Eyvind.  

Kultur og språklæring


For å bli kjent med folk og kultur, besøkte Eyvind musim-folket i fire uker. For å bygge tillit, dro Eyvind rundt i landsbyene. Han fortalte om seg selv, om oppvekst og familie, og om livet i Norge. Han bød på seg selv og vant folks tillit. Under et allmøte i musim ble det bestemt at Eyvind skulle få lov å bo og jobbe i landsbyen.

Som singel i det hierarkiske musim-samfunnet, hadde Eyvind mye frihet og lite ansvar. Det var en fremmed verden. En vanlig dag startet med frokost kl. 7, og den besto som oftest av kokte søtpoteter. Da fikk han lytte til samtaler og prøve ut språket. Etter frokost dro de voksne for å arbeide i de bratte grønnsakshagene.

Siden Eyvind ikke eide jord, ble han alene igjen i landsbyen sammen med barna og de eldre. De gikk ofte ned til elva for å vaske seg og bade, men erfaringen var at han snart var like svett og skitten igjen etter den lange veien opp til landsbyen. På kvelden satt de rundt bålet og pratet. Da lærte Eyvind mye av språket. – Det tok likevel tid før humoren kom på plass. Først etter to år kunne de tulle med meg, og jeg kunne tulle tilbake. To til tre ganger i året møttes teamene i Huon Gulf klyngeprosjekt til 3-ukers samlinger. Da ble det jobbet intensivt med å oversette tekster fra Det nye testamentet til musim. 

Eyvind sammen med musim-oversetterne.

Eyvind og vertsfar, Hendry

Oppturer og nedturer


Eyvind forteller at et av høydepunktene som utsending var at han fikk brukt mye tid sammen med folkegruppen, og at han ble veldig glad i dem til tross for alle ulikheter.  – En lærer å elske mennesker som er vidt forskjellig fra en selv. Det å si “ha det” til dem nå i januar var veldig trist, forteller en gråtkvalt Eyvind.
 

Som utlending vil man alltid støte på utfordringer, og man skal ikke skjønnmale tilværelsen som utsending.Eyvind forteller: – Du blir kjent med folk på hjemmebane, mens de blir kjent med deg på bortebane. Du får bare vist dem én side av deg selv, og man kjenner hverandre bare til et visst nivå.

Eyvind er også ærlig på det at det til tider har vært tøft å reise ut alene. Det å være enslig og ikke ha noen å dele arbeidet og opplevelsene med, var en utfordring. Eyvind ser likevel tilbake på tiden i PNG med glede og takknemlighet. – Det har vært et veldig rikt kapittel i livet mitt.  

Ny livsfase


Eyvind fikk etter hvert mulighet til å ha et utvidet opphold i Norge og jobbe herfra. Et klart mål var å finne en å dele livet med. Og det gjorde han! En ny fase i livet startet da Eyvind giftet seg med Ingrid i april 2022. De har bosatt seg i Oslo, og fra høsten skal Eyvind studere pedagogikk samtidig som han underviser i norsk som andrespråk for unge voksne.
 

Vi i Wycliffe er takknemlige for den flotte innsatsen Eyvind har gjort som utsending. Markusevangeliet på musim er godkjent for publisering, og teamet arbeider videre med Matteus, Johannes, Lukas og Apostelgjerningene. Bøkene befinner seg i ulike stadier i prosessen mot å bli publisert. Musim-folket får Guds ord på sitt hjertespråk. Men for Eyvind er dette kapitlet i ferd med å lukkes. 

Skroll til toppen