Hvordan lage et skriftspråk som er lett å lese, men samtidig sosialt akseptert?

Ester* og Hanna*, to norske lingvister i sela*-prosjektet, jobber med å lage ortografi til sela-språket. Wycliffe lurer på hvorfor det er viktig for sela-folket å ha to forskjellige skriftspråk med to ulike alfabeter.

Sela-teamet har valgt å bruke to skriftspråk, nemlig latinsk og ket* i oversettelsen av Det nye testamentet. Det er flere grunner til det, forteller Ester.

Sistnevnte er det lokale skriftspråket. Det latinske alfabetet ble tatt i bruk fra begynnelsen av oversettelsesprosjektet, mest av praktiske årsaker. Siden vår hovedoversetter ikke kunne det lokale språket fra før, var det enklere for ham å skrive utkast med latinske tegn da han begynte å oversette. Mange er som ham blant sela-folket. De kjenner det latinske alfabetet gjennom å ha vært eksponert for engelsk, men kan ikke lese det lokale skriftspråket. Dermed valgte vi å beholde det latinsk-baserte alfabetet, men gjorde tilpasninger i ortografien for sela-språket. Samtidig har det alltid vært sela-folkets ønske å også få språket sitt nedskrevet i ket, på grunn av deres kulturelle, religiøse og etniske tilknytning til regionen, selv om sela-språket ikke er nært relatert til de andre ket-språkene i området.  

Ket ble opprinnelig utviklet på 700-tallet for å kodifisere religiøse tekster til majoritetsreligionen i området, og siden ket er såpass sammenvevd med religiøse skrifter, har selve alfabetet fått status som «hellig» skrift, fortsetter Ester. Derfor er det stor motstand fra majoritetsreligionens elitister mot å endre skrivemåten for ord som sela har til felles med de andre ket-språkene. Utfordringen blir derfor å lage et skriftspråk som både er lett å lese og samtidig sosialt akseptert. I dag brukes ket på tvers av landene i regionen, så til tross for den nevnte utfordringen, er det et naturlig valg for sela-folket.  

Et av hovedformålene med å utvikle en ortografi er at folk skal kunne både lese og forstå det de leser, mener Ester. Men for at ortografien skal bli tatt i bruk, må den også være akseptert av folket som skal bruke den. Derfor er det viktig å teste skriftspråket. Å teste skriftspråket blant lokalfolk kan være med å avdekke en rekke potensielle problemer med ortografien. For eksempel, om nyanser mellom ord som ligner, ikke kommer frem i måten det skrives, vil folk slite med å lese eller feiltolke meningen.  

Testing kan skje på forskjellige måter, formelt eller uformelt. Ideelt sett har man flere fra lokalbefolkningen som kan være med i testingen. Den som utfører testingen, lærer folk å lese og gjør observasjoner om hvor folk gjør feil, og justerer deretter ortografien.

Her er teamet samlet i Asia for å jobbe med språket i sela-oversettelsen. De ønsker at språket skal være naturlig og lett og lese, men samtidig tydelig.

 

Når religion kompliserer arbeidet 

Det at vi har veldig få som kan lese ket eller få som vi kan gjøre testing med, har vært en av de store utfordringene i testingen av sela-ortografien, sier Ester. De få som kan lese ket er som oftest tidligere religiøse ledere som er svært påvirket av religiøse tekster skrevet med tradisjonelle skriveregler som ikke gjenspeiler sela-språkets fonologi (lydbilde). Til tross for noen grammatiske likheter mellom sela-språket og de andre ket-språkene, er ikke sela nært beslektet med dem. Religiøse ledere, og tidligere religiøse ledere, har en tendens til å anvende fonologiske regler fra de andre ket-språkene når de leser på sela. Dette fører til at de som er vant til å lese andre språk på ket, ofte leser sela feil. Da oppstår forvirring og misforståelser.

Hva er ortografi, og hvorfor må ortografien bli akseptert av folket?

Ortografi betyr rettskriving eller stavemåte og er et sett av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk. Ortografi har blant annet å gjøre med hvilket alfabet vi bruker, regler for veksling mellom ulike varianter av bokstaver, som for eksempel bruk av store og små bokstaver. 

 

Før man tar beslutninger om hvilket sett av individuelle symboler man skal velge for en ortografi eller et skriftspråk, må man bestemme seg for hvilket alfabet man bør ta utgangspunkt i. Det å velge mellom latinsk, arabisk, devanagari, eller kyrillisk alfabet har stor betydning for religiøs- og etnisk identitet og politikk, og har enorm konsekvens for om ortografien vil bli akseptert av folket eller ikke. 

Vi gleder oss til den dagen sela-folket har fått hele Bibelen oversatt til sitt morsmål! Oversettelsen er forventet ferdig ved utgangen av 2027!

Takk for at du står sammen med oss i bønn for Hanna, Ester, og hela sela-teamet.

Skroll til toppen