Prosessen som førte meg til Wycliffe, startet med et TV-program som gikk på TV2 påsken 2002. Filmen «Reisen til Papua Ny-Guinea» der vi følger Ingjerd og Sigmund Evensens arbeid med bibeloversettelse blant en tidligere unådd folkegruppe, gjorde sterkt inntrykk. Tanken på å kunne jobbe med både bibel og språk fenget, og min mann Svein Martin og jeg begynte å orientere oss i den retningen. Kunne det være mulig for oss å bli med på dette?
Ikke utreise likevel
Påfølgende år tok jeg et introduksjonssemester i lingvistikk ved CanIL i Vancouver, Canada, og deretter gikk det slag i slag. Det ble etter hvert to år i Canada for hele familien og masterstudier ved samme universitet, og deretter godkjenning som Wycliffe-utsendinger i Norge. Men ting gikk ikke helt som tenkt, og vi fikk ikke reist ut. I stedet fortsatte vi i «ordinært» arbeid i henholdsvis regnskap og undervisning/skoleledelse, mens jeg holdt kontakt med Wycliffe ved å sitte i styret fra 2007.
I 2012 kom spørsmålet om jeg kunne ta over rollen som daglig leder, og 1. august 2013 tok jeg fatt på oppgaven. Da hadde tre av fire barn flyttet hjemmefra, og vi flyttet fra Sunnmøre til Asker.
Globale trender
Som leder for Wycliffe i Norge, kom jeg snart i kontakt med de andre europeiske Wycliffe-organisasjonene og det globale fellesskapet. Jeg deltok på flere møter og konferanser, og i 2016 ble jeg valgt inn i styret i Wycliffe Global Alliance, sammenslutningen av over 100 selvstendige organisasjoner i Wycliffe. Der har jeg siden 2018 også vært styreleder, og dette vervet har naturlig nok gitt perspektiver langt ut over den norske misjonskonteksten. Noe av det som er slående, er at Wycliffe ikke lenger er en sammenslutning av vestlige misjonsorganisasjoner som driver med bibeloversettelse i misjonsland i det globale sør. I dag er vi en bevegelse der kirker og organisasjoner fra alle kontinenter er med.
Kirkevekst i det globale sør, økt utdanningsnivå i tidligere europeiske kolonier, og andre globale utviklingstrender gjør at vestlige utsendinger har fått en redefinert rolle. Man har erfart at prosjekter lykkes best når de har lokal forankring og lokalt eierskap, og bibeloversettelse er ikke noe unntak. Når en oversettelse er etterspurt i språkgruppen, øker sjansen for at den blir brukt. Og sentralt i ethvert oversettelsesprosjekt står naturlig nok de som har språket som morsmål. Språkbrukerne selv vet hvordan de kan formulere seg presist og naturlig på eget språk. Rollen til utsendingene i vår tid er å være rådgivere innen eksegese, lingvistikk og/eller oversettelsesmetodikk, eller bidra med prosjektledelse, for eksempel.
En annen viktig trend de siste tiårene, er at bibeloversettelse i større og større grad er blitt noe som kirkene tar ansvar for. Wycliffes rolle er da å knytte sammen kirke og menighet i hjemlandet med kirken i landet der oversettelsen skjer. I noen land, som for eksempel Indonesia, er det primært kirken i landet som leder arbeidet med bibeloversettelse til de språkene som gjenstår. Slik var det ikke tidligere.
En oversatt bibel skaper ringvirkninger!
Vekst og utvikling
Også i løpet av de årene jeg har vært leder i Wycliffe, har det vært vekst når det gjelder antallet oversatte bibler. Til enhver tid har det pågått oversettelsesarbeid i rundt 2500 språk, og dette betyr at det hvert år blir fullført både nytestamenter og hele bibler. Blant våre egne utsendinger, har jeg hittil kun vært med på én innvielse av et nytestamente. Men i høst skal en komplett bibel feires, og flere følger på de neste 3-5 årene. Dette er utrolig gledelig, og det er stort å få oppleve dette!
Samfunnet og verden rundt oss er i konstant endring, og det skulle bare mangle at ikke Wycliffe også gjennomgikk en utvikling. På disse ti årene har vi fortsatt arbeidet for å styrke organisasjonen både på personalområdet, innen regnskap og administrasjon, og når det gjelder innsamling. Vi har økt vår årlige ‘omsetning’, det vil si at i takt med økt antall utsendinger og prosjekter som vi har ansvar for å finansiere, har vi også et økt innsamlingsbudsjett. Takket være trofaste og rause givere, har årlig inntekt økt jevnt og trutt, og driften er bærekraftig.
Tanker om fremtiden
Jeg tror at en stadig større andel norske kristne kjenner merkenavnet ‘Wycliffe’, men samtidig konstaterer jeg at det også er mange som ikke har hørt om Wycliffe. Så jeg drømmer om at kristen-Norge i enda større grad skal bli bevisst behovene for bibeloversettelse til språk som ennå ikke har tilgang på Bibelen, og mulighetene for å være med på dette spennende arbeidet.
Mitt perspektiv er at vi er med på noe stort som Gud gjør i verden i vår tid. Bare de ti siste årene har antallet språk i verden som har hele Bibelen oversatt, økt med 40 prosent. I 2012 var det 518, mens i 2022 var tallet på bibler økt til 724. Veksten er unik i historisk perspektiv! Og dette fortsetter. Om ti år vil vi være enda mye nærmere målet om at alle språk som har behov for en bibeloversettelse, vil ha arbeid i gang. Tenk, så heldige vi er som får være med!
Ti år oppsummert
Hvis jeg skal oppsummere hvordan det har vært å ha lederansvar for Wycliffe i ti år, vil jeg si at det har vært både meningsfylt og utfordrende. Vi har sendt ut ti nye utsendinger i denne perioden, og vi har tatt ansvar for å finansiere flere prosjekter ved å lønne morsmålsoversetterne. Jeg har dyktige folk med meg i staben. Det er et privilegium å få være leder! Men det vil alltid dukke opp krevende situasjoner, og det tyngste har vært å håndtere vanskelige personalsaker.
Det oppleves også som et stort ansvar å ha personell utestasjonert i områder der livet generelt er mer risikofylt enn i Norge. Da pandemien brøt ut i mars 2020 måtte vi ta stilling til hva vi skulle gjøre med de utestasjonerte. Det var vanskelig å vite, og beslutninger måtte fattes fort. I samråd med styret gjorde jeg det jeg trodde var best, og kalte de fleste hjem. Heldigvis gikk det også bra med alle våre. Men mange ble påført stress og måtte takle en uforutsigbar situasjon som varte lenger enn vi hadde trodd.
Jeg er selvsagt blitt ti år eldre, og i denne perioden har våre fire barn giftet seg, og vi har fått fem barnebarn. Det er sånn sett en herlig fase av livet vi er i! Familien betyr mye, og fritiden går for det meste til familierelaterte aktiviteter og friluftsliv. Sånn lader jeg batteriene. Jeg er også fullt klar over at i en lederrolle i Guds rike også innebærer et åndelig lederansvar. Jeg ser det som viktig å ha en daglig rytme med staben i bibellesning og bønn, og ellers søke Gud for alle aspekter av arbeidet.
Om jeg har et favoritt-vers? Jeg har mange. Men et vers som har oppmuntret meg de siste årene, er dette, fra 2. Mosebok 33,14, der Gud lover Moses å være med ham:
[Herren] svarte: «Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil la deg få ro.»
Guds ansikt er et uttrykk for hans nærvær. Ja, det hebraiske ordet betyr både ‘ansikt’ og ‘nærvær’. Dette ordet har gitt meg mot og styrke til å stå på videre.