Arbeidet med bibeloversettelse holdt nesten på å stoppe helt opp i deler av Kamerun, på grunn av en pågående samfunnskrise som siden 2017 har kostet rundt 6 000 mennesker livet. Men selv mens de flyktet for livet, fortsatte oversetterne å oversette bibeltekster til sine språk.
Isaac Genna Forchie, fra Bamenda-regionen i nordvest, reiste til flere av de rammede områdene for å samle førstehåndsfortellinger fra oversetterteamene.
«Vi holdt på å ta opptak av påskehistorien på lus-språket da vi fikk høre at soldater var på vei,» forteller Jesse Ganglah, fasilitator for klyngeprosjektene i Cameroon Association for Bible Translation and Literacy (CABTAL). «Alle flyktet ut av landsbyen, fordi sinte soldater ikke hadde tid til å skille mellom separatister og sivile.»
«Alle sto i fare for å bli skutt. Jeg så folk flykte inn i bushen og over grensen til Nigeria med madrasser, barn og det de rakk å bære. De glemte datamaskinen med oversettelsesmanuset, men én oversetter tok sjansen og dro tilbake for å hente den.»
Dette er bare ett av mange vitnesbyrd om hvordan bibeloversettere i Kameruns engelskspråklige nordvest og sørvest har stått midt i en brutal krise som nesten stanset alt arbeid. Mot alle odds har de klart å fullføre ni Nyestamenter de siste to årene.
Om volden
Uroen startet i oktober 2016 da engelskspråklige lærere og jurister streiket i protest mot det de kalte et forsøk fra sentralregjeringen på å utslette to grunnleggende kulturverdier: common law-systemet og den anglo-saksiske utdanningsmodellen.
Myndighetene svarte med hard undertrykking. Dette førte til økt spenning, en separatistbevegelse vokste frem, og situasjonen utviklet seg til væpnet konflikt. Rundt 6 000 mennesker er drept, og mer enn 765 000 er drevet på flukt – 70 000 av dem til nabolandet Nigeria, hvor også noen oversettere endte opp med sine datamaskiner og oversettelsesmanus. Enkelte av dem ble der utsatt for trusselen fra Boko Haram.
Et av prosjektene som ble rammet direkte, var Ngwo i nordvest.
«Fordi vi ikke ble ferdige med arbeidet på jobb en dag i 2017, tok vi med oss datamaskinene hjem,» minnes Siphra Nde. «Det reddet oss. Da vi dro, ble hele torget, inkludert prosjektkontoret, brent ned.»
«Det var siste dagen vi var på kontoret,» sier hun.
Dagen etter måtte hun, barna og hennes aldrende foreldre flykte gjennom bushen mot Bamenda. «Vi ropte til CABTAL om hjelp, og de sendte en bil som brakte oss i sikkerhet,» forteller hun.
De gikk i mer enn ti timer. «Da vi endelig kom frem, var vi sjokkskadd – og sto overfor en ny utfordring: ingen sted å bo.»
En slektning tok imot dem i to uker, før hun fant et lite rom der hele familien bodde i flere år.
Arbeid under skuddveksling
Flere oversettere måtte bevise for væpnede soldater at de bare var bibeloversettere, ikke spioner. «Er du sikker på at du gjør Guds arbeid?» spurte bevæpnede menn Bakwere-oversetteren Protus Effange.
«Området rundt kontoret vårt ble en slagmark mellom separatister og soldater,» sier han. Arbeidet med lese- og skriveopplæring og bibelbruk ble nesten helt lammet.
«Jeg husker en workshop vi hadde planlagt,» forteller Effange. «Vi hadde samlet oss og bedt, klare til å begynne – da vi hørte kraftig skyting som spredte oss alle sammen.»
Bibeloversettelse krever tid, samarbeid og kompetanse. Vold, flukt, utrygghet og manglende ressurser setter slike prosjekter i fare. Millioner er fratatt muligheten til å få Guds ord på sitt eget språk. I 2020 ble rundt 30 prosjekter satt på vent i nabolandet Nigeria på grunn av terrorisme. Og krigen mellom Russland og Ukraina truer fortsatt bibeloversettelse i tidligere sovjetstater.
Nye utfordringer - nye løsninger
Også i Kamerun fikk krisen CABTAL-staben til å tenke nytt.
«Før kunne oversettere reise fritt, lese- og skriveopplærere gikk rundt uten frykt, og konsulenter besøkte lokalsamfunnene. Alt endret seg plutselig,» sier Emmanuel Keyeh, generaldirektør i CABTAL.
Men arbeidet stoppet ikke helt. CABTAL hjalp oversettere som hadde flyktet til tryggere områder, også til Nigeria. «Vi flyttet noen dit som kunne få kontakt med oversettelseskonsulenter,» sier Keyeh.
Mangelen på grunnleggende behov ble også akutt. «CABTAL ga oss sekker med ris og litt penger til livsopphold,» forteller Siphra Nde. Dermed kunne hun fortsette oversettelsen av Det nye testamentet til ngwo.
Opplæringen fant nye former. «Vi oppmuntret lokalsamfunn til å ta i bruk digital leseopplæring,» sier Keyeh. Da skolene stengte, fulgte lærerne barna til kirkene og gjemmestedene deres, slik at undervisningen kunne fortsette.
Frukter som gir håp
Som Ngwo- og Bakwere-teamene hadde også Mankon, Ngie, Moghamo, Essimbi, Mmen, Esu og Weh sine egne dramatiske opplevelser. Nå er Det nye testamentet på alle disse språkene ferdig og sendt til trykk. Lokalsamfunnene samler inn penger og planlegger innvielse.
Før sin død i fjor tok den høyt respekterte Mankon-lederen, Fon Angwafo III, imot NT-oversettelsen med stor glede. «Han ga den videre til pastorene og avsatte et område til et senter for lese- og skriveopplæring og oversettelse av Det gamle testamentet,» forteller Magerate Ndenge, oversetter i Mankon.
Bakwere-teamet opplevde også sterkt engasjement. «Vi besøkte en eldre språkvokter for å få sjekke om oversettelsen hadde et naturlig språk,» minnes Effange. «Han var syk, men samlet alle sine barn og barnebarn for å høre. Da jeg leste, rant tårene. Jeg spurte om smertene ble verre, men han svarte: ‘Nei, du leser rett inn i hjertet mitt.’»
Mannen som ikke hadde klart å reise seg, sto plutselig opp og fulgte oversetterne ut.
Effange ser nå frem til hvilken forvandling Det nye testamentet vil bringe til folket hans.
«Det virker nesten merkelig at midt i denne krisen, så har produktiviteten økt,» sier generaldirektør Keyeh. Han peker på at teknologiske fremskritt har gjort det mulig for folk i diasporaen å lære å lese og skrive på sine språk, både digitalt og fysisk.
«Utfordringene har vært store, men vi ser likevel tydelige resultater av det Gud gjør i disse samfunnene.»
Da jeg leste, rant tårene. Jeg spurte om smertene ble verre, men han svarte: ‘Nei, du leser rett inn i hjertet mitt.’
Effange
Tekst og foto: Isaac Genna Forchie, jobber i CABTAL (Wycliffe Cameroon)
