Kan du fortelle litt om hvordan erfaringene dine har formet deg i arbeidet du gjør nå?
– Selvfølgelig. Som tidligere lærer kan jeg kjenne meg igjen i utfordringene våre lærere står overfor, spesielt begrensningene som oppstår når man ikke har de ressursene man trenger, enten det gjelder kunnskap eller undervisningsmateriell. Jeg vet hvordan det føles å være overbelastet i en slik setting. Selv om jeg personlig aldri har undervist en klasse med 80, 90 eller enda flere elever, slik noen av lærerne i prosjektet vårt gjør, er det enkelt å sette meg inn i utfordringene lærerne møter på grunn av min bakgrunn.
– Som administrator er jeg ikke like mye i klasserommet sammen med elevene som før. Noen ganger savner jeg det, men jeg er takknemlig for å være ansatt til å utruste mennesker i sentrale lederroller. Jeg håper jeg styrker og påvirker andre positivt, og jeg er alltid opptatt med å gjøre teoretiske konsepter praktiske. Det er til stor hjelp for lærerne og våre mentorer at de vet hvordan de skal praktisere sin kunnskap i hverdagen.
Hva gir deg håp i situasjoner der ressursene kan virke svært begrenset?
– Det er lett å ønske å gjøre mer enn jeg klarer når jeg ser hvor mange behov det er. Paradoksalt nok har jeg erfart at det å motstå den impulsen kan bidra til å bygge fellesskap. Samarbeid har en tendens til å føre oss nærmere hverandre. Sammen kan vi finne støtte som gir oss mot til å fortsette, selv når det er vanskelig. Det er oppmuntrende å se når teamet løser krevende utfordringer.
– Det gir også håp å reflektere over hva Guds plan kan være i alt dette. Å tenke på hans kjærlighet for menneskene og lokalsamfunnene vi jobber for, er motiverende.
– Hvis jeg en dag mister interessen for å forbedre barnas liv eller å støtte lærerne vi samarbeider med, må jeg spørre meg selv hvorfor jeg er i denne rollen. Å gi dem de ressursene og kunnskapen de trenger for å gjøre jobben sin, er det som gir meg drivkraft. Jeg føler at jeg er her av en grunn – litt som dronning Ester var. Hun fikk sin posisjon «for en tid som denne». Jeg vil kanskje ikke ha denne jobben for alltid, men den tiden jeg er her, ønsker jeg å forvalte godt.
Med tanke på din bakgrunn innen spesialpedagogikk og arbeid med barn med spesielle behov, hvordan ser du på inkludering i dette prosjektet?
– Det stemmer at prosjektet vårt ikke er spesifikt rettet mot barn med spesielle behov. Samtidig er det et helhetlig program for alle barn i de skolekretsene vi jobber i. Jeg mener at det å fremme morsmålsundervisning – som gjør det mulig for minoritetsspråklige barn å lære på sitt eget språk i stedet for på et fremmedspråk – er inkludering i sin dypeste form. Å sikre at undervisningsinnholdet er av høy kvalitet og tilgjengelig for minoritetsbarn, er også i tråd med Dignis visjon om «å ikke etterlate noen».