Et langt løp er fullført
Innvielsen av K-bibelen ble en kulminering av Kari og Kåre Strømmes kall til bibeloversettelse blant en unådd folkegruppe i Sørøst-Asia. Etter lange år med møysommelig arbeid kunne de endelig feire bibelboken sammen med k-folket. For Kari og Kåre ble innvielsen oppfyllelsen av en drøm om å gi et folk det kjæreste de har: Bibelen på morsmålet.
Av Wycliffe
Allerede i ungdomsårene opplevde Kari og Kåre på hver sin kant å få et kall til misjon. For Kåre var det Ansgarskolen som skulle peile ham inn på Wycliffes arbeid med bibeloversettelse.
– Jeg gikk på Ansgarskolen i min ungdom, og da traff jeg Sigmund Evensen, sier Kåre. – Han hospiterte på Ansgarskolen samtidig som jeg gikk der, så jeg fikk god kontakt med ham, og ble hekta på bibeloversettelse. Sigmund og Ingjerd kom også flere ganger på besøk til hjemmemenigheten min i Kristiansand. Vi fikk god informasjon fra dem, og i likhet med mange andre som har møtt dem, ble jeg tent for denne oppgaven, forteller Kåre.
Kari var 13 år da hun på Misjonsbandets generalforsamling fikk være med på innvielsen av ekteparet Mjølhus til misjonærer – og da kjente jeg at Gud spurte om jeg var villig til å reise ut. Jeg torde ikke å svare på det der og da, det var litt for alvorlig, minnes Kari. – Men da jeg kom hjem, knelte jeg ved senga og sa til Gud at ‘hvis du vil gi meg kraft, så er jeg villig til å gjøre det.’
Kari ble sykepleier og drømte om en tjeneste i misjon. – For mitt vedkommende, så tenkte jeg vel ikke den gang på bibeloversettelse, men mer på vanlig misjonsarbeid et eller annet sted.
Hun ønsket å gå på en god språkskole og endte opp på Wycliffes språkskole i England. Der ble hun introdusert for bibeloversettelse. Siden hun hadde hele sommeren ledig, tenkte hun: ‘Jeg kan jo like godt ta hele kurset’. Så da gikk hun bibeloversettelseslinjen. – Det ga mersmak, og så fikk jeg en del oppmuntringer underveis, forteller hun. – Jeg var jo veldig glad i Guds ord, og tenkte at det betyr mye for meg, så det vil jeg gjerne være med å gi videre. Dermed endte hun opp med å gå der den neste sommeren også.
Veien til Indonesia
I 1983 dro Kåre til Indonesia. – Jeg valgte Indonesia først og fremst fordi at det var det landet med flest gjenstående språkgrupper med behov for bibeloversettelse.
I begynnelsen fikk Kåre i oppgave å drive med språkkartlegging på øya Sulawesi, det de kalte ‘Survey trips’. – Vi hadde også en samarbeidsavtale med det lokale universitetet i den største byen på Sulawesi som innebar at vi til tider måtte undervise i engelsk og språkvitenskap.
Et par år senere kom Kari til det samme området. Tidligere hadde hun og Kåre brevvekslet med hverandre. De ble forlovet i Indonesia og giftet seg i Norge ikke lenge etter. Sammen begynte de et liv som ektepar og misjonærer og bosatte seg i en muslimsk folkegruppe og begynte å lære språket deres.
Planene om å oversette Bibelen for dem gikk i grus da Indonesiske myndigheter noen år senere bestemte seg for å stramme inn på visumene. Det endte med at familien måtte forlate landet. Det var en enorm skuffelse, minnes Kåre: – Ja, det var en ganske hard nedtur for oss på mange måter. Vi hadde jo sett for oss en lang tjeneste i Indonesia, så det var ganske vanskelig for oss å akseptere det. Men etter hvert måtte vi bare innse at det ikke var mulig for oss å fortsette der lenger.
Gud ledet videre
Selv om drømmen om et liv i Indonesia gikk i tusen knas, begynte de å tenke på å fortsette i et land som hadde noenlunde lignende kultur. De ønsket fortsatt å jobbe blant en muslimsk folkegruppe i samme del av verden. Det ledet dem til k-folket i et av nabolandene.
Et bibelløst folk
Familien Strømme, nå med tre barn, bosatte seg etter hvert i en k-landsby. K-folket hadde ikke noe skriftspråk, og ingen del av Bibelen var oversatt til språket deres. Kari og Kåre satte i gang med arbeidet, og begynte å lage et skriftspråk samtidig som de jobbet med oversettelsen. Selv om K-folket tilhører en annen verdensreligion, ligger det også et lag av tradisjonell tro der som preger verdenssynet deres.
– Fremdeles er det en god del av dem som praktiserer tradisjonell tro og animisme sammen med sin religiøse tro. Vi var vitne til det da vi bodde i landsbyen. En gang var vi vitne til at de påkalte åndene ved at de satte ut mat til dem og plystret for å tilkalle dem for å hjelpe en person som var syk.
Kari og Kåre har gjennom årene hatt en lang rekke medarbeidere i oversettelsesarbeidet. – Det har vært mange ulike medarbeidere som har kommet og gått. Når vi mistet noen, sendte Gud andre som han ga evner og krefter, og som gjorde en like god jobb. På bibelinnvielsen 30. mai i år var det over 90 personer som har fått et møte med bibeltekstene på sitt eget språk i forbindelse med oversettelsesarbeidet. På feiringen tok de stolte imot hvert sitt diplom og sin egen k-bibel. – Da regner vi også med hushjelper, folk som har vært stemmeaktører ved dubbing av bibelfilmer og ved lydopptak av bibeltekstene, og folk som har hjulpet til i forbindelse med forståelsessjekking av bibeltekstene. I forbindelse med en forståelsessjekk går man gjennom en hel bok og stiller forskjellige spørsmål for å sjekke om budskapet kommuniserer klart og tydelig.
Mange hjerter berørt
For folk som kjenner seg kalt til å jobbe blant denne religiøse gruppen, har Kåre en ting å si: – De må være forberedt på en lang prosess og ikke forvente at alle skal komme til tro i løpet av noen år. Det kreves tålmodighet og langsiktighet – med vekt på å bygge relasjoner. Vi kan ikke tvinge folk til tro. Vi kan gjøre evangeliet tilgjengelig, så får Gud ta seg av resten.
Kåre forteller at bibeloversettelse er en unik døråpner for å nå de som følger denne religionen: – Bibelen er også en hellig bok for dem, så de opplever det ikke som truende å hjelpe til med bibeloversettelse. Vi har egentlig aldri møtt åpenlys motstand i oversettelsesarbeidet, og siden vi har hatt så mange medhjelpere, har det vært utrolig mange mennesker som har blitt berørt av evangeliet.
Kari husker spesielt en gang de leste fra Johannes, fra fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. En av dem som leste, ble berørt av hvordan Jesus viste nåde. – Han sa han kjente det i hjertet sitt.
Gud åpnet dører
– Da vi kom tilbake til feltet i 2001 etter et lengre hjemmeopphold, var verdenssituasjonen annerledes, forteller Kari. – Bare en måned etter vi kom tilbake hit, skjedde angrepet på World Trade Center den 11. september, og det ble veldig strengt med hvor man kunne reise, og det var ikke mulig å reise tilbake til landsbyen der vi hadde bodd 7 måneder før vi reiste til Norge. I denne perioden opplevde de at det gikk langsomt med oversettelsen. Til å begynne med så det nesten umulig ut å kunne fortsette og jobbe med k-språket. Men så fikk vi etter hvert noen k-hushjelper og en k-medarbeider som var sammen med oss i 2-3 uker av gangen, 2-3 ganger i året.
Reisende fra k-folket som kom innom eller som bodde hjemme hos dem i perioder, ble språkmedhjelpere. – I denne perioden fikk vi se at Gud laget en vei der det ikke var noen vei, sier Kari og forteller at hun da ble minnet på sangen som går sånn: ‘God will make a way when there is no other way’. De merket at Gud likevel var med. På denne tiden fikk Kari hovedansvaret for k-oversettelsen, mens Kåre fikk ansvar for å hjelpe alle oversetterne i landet med data og med oversettelsesverktøyet Paratext.
Endelig feiring av K-bibelen
Da bibelinnvielsen fant sted i slutten av mai, var takknemligheten stor. For Kari og Kåre var det fantastisk å endelig bli ferdig med det lange prosjektet. De endte opp med en bibelbok bestående av hele Det nye testamentet, samt deler av Det gamle.
K-folk som deltok på bibelfeiringen, ble busset inn fra språkområdet. – Da vi planla dette, ønsket vi at det skulle være deres fest, sier Kari, en fest til ære for Gud og til ære for dem og der vi kunne gi uttrykk for hvor mye vi har satt pris på dem. Og det ble virkelig en fest på deres premisser: En hel dag fylt med god mat og drikke, leker, dans, sang, taler, bibelfilmer, rollespill og forkynnelse – alt på deres eget morsmål og et minne de kommer til å bære med seg lenge.
Arbeidet fortsetter
Selv om Bibelen er tilgjengelig, er ikke arbeidet over ennå. Til stede på feiringen var folk fra en annen misjonsorganisasjon i landet som planlegger å sende misjonærer til k-området. – At de skal få se evangeliet og ta imot det, er Kari og Kåres bønn. I etterkant av feiringen fortalte Karis medhjelper at han hadde med seg 10 ungdommer på festen, og alle ønsket seg hver sin bibel.
Etter et liv viet til bibeloversettelse står Kari og Kåre nå på terskelen til en ny fase. Gleden over å se Guds ord på k-språket, kan ingen ta ifra dem. I sommer flyttet ekteparet tilbake til Norge for å bo i nærheten av barn og barnebarn. De har hele veien vært tilknyttet Frikstad Bedehus i Kristiansand som vil fortsette å være deres hjemmemenighet, og håper at de kan bli brukt av Gud videre. En drøm er å kunne dra tilbake til Indonesia og besøke språkgruppen de arbeidet med der. De kjenner et ungt ektepar som er misjonærer der nå.
Kari og Kåre har fått se oppfyllelsen av drømmen de bar på som ungdommer; at mennesker skal få møte Jesus gjennom Bibelen på sitt eget hjertespråk.
Kari og Kåre Strømmes tjeneste markeres på Frikstad Bedehus utenfor Kristiansand, søndag 23. august kl. 1600. Det blir enkelt bevertning. Alle er hjertelig velkommen!