Jeg heter Kansa Game, jeg er 30 år gammel og mor til tre barn, to døtre og en sønn. Selv vokste jeg opp med to brødre, og som den eneste jenta i familien lærte jeg tidlig at skolegang ikke var viktig for jenter. Mens brødrene mine dro på skolen, ble jeg igjen hjemme. 

Lengselen etter å lære brant i meg, men den ble kvalt av skikker som mente at utdanning for meg som jente var uviktig. Etter hvert som tiden gikk, ble også jeg mor. Men døtrene mine skal slippe å oppleve det samme tomrommet som jeg hadde kjent på, på grunn av manglende skolegang. I dag går jentene mine på skolen sammen med broren sin, og det fyller meg med takknemlighet.

Likevel har jeg slitt med en følelse av mindreverd. Siden jeg ikke forsto det som sto i bøkene, kunne jeg ikke hjelpe barna med skolearbeidet. Det gikk utover selvfølelsen min. Men dette begynte å endre seg da jeg hørte om et prosjekt som ga kvinner som meg en sjanse. Jeg ble med i Wycliffes prosjekt der jeg lærte å lese og skrive på mitt eget morsmål, og regne. Selv om jeg fortsatt er nybegynner, kjenner jeg allerede at lyset erstatter mørket i hjertet mitt. Hver ny ferdighet jeg tilegner meg, gir meg ikke bare kunnskap, men også styrke.

På markedet er det mange som bruker like handleposer. Det gjør det vanskelig å kjenne igjen sine egne poser. Men takket være det jeg har lært, har jeg begynt å skrive navnet mitt på handleposen, og det har løst et problem som tidligere har skapt mye frustrasjon. I tillegg kan jeg nå holde oversikt over inntekter og utgifter, noe jeg tidligere strevde med. Denne nye kunnskapen har gitt meg langt større selvtillit. Jeg vet om mange flere kvinner i lokalsamfunnet mitt som føler det slik jeg en gang gjorde – fratatt muligheten til å lære. De fortjener også en ny sjanse, og jeg håper at enda flere kan få ta del i prosjektet. Når kvinner får kunnskap, skapes ringvirkninger som kan løfte hele lokalsamfunn.