Arbeidet tar av!
«Å lese Bibelen vil forandre tankene våre, livene våre og skjebnen vår som romfolk»
På UNESCOs verdensdag for romanispråket feirer vi fremgangen i oversettelsesprosjektet til standard romani i Romania.
«Dette arbeidet begynner å ta helt av,» sier Robert Tompi, leder for oversettelsesprosjektet til standard romani.
«Jeg er overrasket over å se hvor sultne romfolk er etter Guds Ord på sitt språk.» De første oversatte bøkene som ble publisert og gjort tilgjengelige via en app, var Markus, Johannes og Apostlenes gjerninger, mot slutten av 2024. Robert sier: «Det er en voksende etterspørsel. Vi mottar flere forespørsler om bøkene fra folk rundt om i hele Romania. Kirkene begynner å bruke materiellet mer og mer, særlig det som er på lyd.»
Han fortsetter: «Jeg er oppmuntret over å se at romfolk er veldig interessert i språket sitt og i Bibelen på sitt språk. Selv om alfabetet er litt vanskelig, er likevel ønsket deres om å lese det og høre fra Gud stort. Med QR-kodene på utgivelsene våre er det veldig lett for folk å lytte til oversettelsen.»
Jobber om natten
Oversettelsesarbeidet fortsetter jevnt og trutt, med Matteus- og Lukasevangeliene og Romerne som nåværende fokusområde. De fleste i oversettelsesteamet har heltidsjobber, og ender derfor opp med å jobbe til sent på kveld og til og med om natten for å drive oversettelsen framover.
For oversetter Florian er det nyttig å jobbe så sent – for det gjør at han kan engasjere folk i samfunnet i arbeidet sitt.
Han sier:
«Vanligvis jobber jeg med oversettelsen fra kl. 22.00 til omtrent kl. 02–03, fordi det er roligere om natten og jeg kan tenke bedre. Når jeg møter på et vanskelig ord, går jeg ut på gaten. Fordi det er kjøligere på dette tidspunktet, går folk ute da. Jeg går til porten og begynner å prate med hvem som helst som går forbi. Jeg forteller dem ikke hvilket ord jeg er ute etter, men jeg skaper en kontekst slik at de selv forteller meg ordet. Slik hjelper folk i samfunnet meg å finne de ordene jeg trenger å bruke i oversettelsen.»
Nå er det på deres språk
Mens oversettelsesarbeidet pågår, besøker Robert og teamet jevnlig kirker for å fortelle evangeliet om Guds ord på standard romani.
Hvor enn de går, ønsker kirker dem velkommen og «gleder seg til å få kopier av oversettelsen».
«Mange kysser de oversatte bibeltekstene.»
Robert minnes ett kirkebesøk i en pentekostal romani-kirke:
«Pastoren var ganske skeptisk til oversettelsen vår.
Etter at vi hadde presentert oversettelsesprosessen i kirken og alle de ulike stegene og hendene som oversettelsen går gjennom, fortalte pastoren oss med tårer at han elsker de oversatte bøkene Markus, Johannes og Apostlenes gjerninger, og at han ønske å lese og studere dem. I kirken hans er alle prekener på rumensk, mens sangene er på romani. Utenfor kirken holdt han boken i hendene.
«Så sa han: «Nå har vi noe å preke fra på romani!»»
En annen kirkeleder, pastor Petru, sto foran menigheten sin med boken i hendene. Så sa han til menigheten sin: «Dere har ikke lenger noen unnskyldning for ikke å lese Bibelen! Nå er den på deres språk.»
Slike historier gjentas overalt der teamet drar. Rom tar til seg Guds ord på sitt språk.
En følelse av identitet
I juni deltok Robert og kollegaene hans på en konferanse hvor flere romani-kirkeledere var til stede. Teamet viste dem noe av undervisningsmateriellet, og materiell som kan brukes i forkynnelse og bibelstudiegrupper på standard romani.
For flere av lederne var dette revolusjonerende! Plutselig anerkjente de behovet for å omfavne sin romani-identitet, både i seg selv og i sine kirker. De fleste hadde bare brukt romani i sanger, men nå, som følge av konferansen, ønsket de å bruke den nye standard romani-oversettelsen og bibelstudiemateriellet.
Betydningen av dette kan ikke undervurderes. Som Rafael fra Bahnea-regionen i Romania sier:
«Identiteten vår er i språket vårt. For å forstå Gud, må vi lese Ordet hans og studere det på vårt språk. Å lese Bibelen vil forandre tankene våre, livene våre og skjebnen vår som romfolk.»
Når Guds ord åpnes opp for romfolk, blir også deres følelse av identitet åpenbart — som folkegruppe — og som etterfølgere av Jesus.
Tekst og foto: Jeremy Weightman i Wycliffe UK and Ireland