William Cameron townsend 1896-1982Wycliffes DNA – hvem er vi?

Av Sigmund Evensen
Foto: Wycliffe Global Alliance

Én manns lydighet, drøm og tillit til Gud ble til en verdensvid bevegelse som i dag er hovedaktør for bibeloversettelse verden over. – Hans innsats førte til et kvantesprang i misjonstenkningen, der etniske minoritetsgrupper og deres språk ble løftet fram på en helt ny måte. (Dr. Ralph Winter)

I 1917, i den vanskelige tiden under første verdenskrig, reiste en ung student fra USA til Guatemala for å hjelpe til med å gi  folket der spanske bibler. William Cameron Townsend var bare 21 år gammel. I Guatemala fant han ut han at det var mange språklige minoriteter som ikke forsto spansk. Han bosatte seg blant en av disse folkegruppene, cakchiquelene, og i løpet av de neste 14 årene hjalp han dem med å utvikle skriftspråk, få i gang skoler, starte klinikker og oversette Bibelen. Det nye testamentet på cakchiquel ble innviet 1931.

 

Det viktige morsmålet

Årene Townsend levde blant cakchiquelene hadde vist han hvor viktig og effektivt morsmålet er når mennesker skal lære å lese og skrive. Han hadde fått se med egne øyne at det er sammenheng mellom menighetsvekst og oversettelse av Bibelen til språket lokalbefolkningen snakker. Fordi Bibelen nå var på deres eget språk, forstod cakchiquelene hva den kristne tro dreier seg om, og kirken fortsatte å vokse og modnes, også når det ikke var misjonærer til stede.

Cameron Townsend ble så begeistret for det han hadde vært vitne til blant cakchiquelene, at han bare måtte dele erfaringene med andre. Men når han prøvde å tale minoritetsgruppenes sak overfor samtidens kirke- og misjonsledere, ble han møtt med døve ører. På 1920-30-tallet var det de store folkegruppene og de større nasjonale språkene som stod i fokus. Gang på gang fikk Townsend høre: – Det du driver med er bortkastet. Folkegruppene du snakker om er altfor små, lever altfor isolert, og språkene deres kommer til å dø ut likevel.

 

Camp Wycliffe

Men Gud hadde gitt den unge mannen en drøm og en visjon. Sommeren 1934 arrangerte han et sommerkurs, der han og to cakchiquel-medarbeidere ga undervisning basert på det de selv hadde lært og erfart. Det kom to studenter. Året etter var de fem. Townsend kalte sommerkursene ”Camp Wycliffe”, – et symbolnavn til minne om John Wycliffe, professoren ved Oxford-universitetet i England som hadde oversatt Bibelen til engelsk på slutten av 13-hundretallet.

Townsend tok sommerstudentene med seg til Mexico for å gjøre språkarbeid. Dette skjedde midt under den store økonomiske depresjonen på trettitallet, og var ikke akkurat det mest logiske tidspunktet å starte nytt misjonsarbeid. Men han hadde en urokkelig tro på at Gud kunne gjøre det umulige mulig, og dette innprentet han i studentene. – Kvinnene måtte ha med seg 90 dollar til reisen, mens mennene kunne klare seg med 50. Grunnen til forskjellen var at mennene kunne haike tilbake dersom det ble nødvendig, skriver Townsend i boken ”Remember all the way”.

I 1936 skiftet sommerkursene navn til ”Summer Institute of Linguistics” (SIL), og det ble dannet en komité med samme navn som skulle koordinere både opplæring og feltarbeid for de som reiste ut. Fire år senere var 36 utsendinger på plass i 18 forskjellige etniske minoritetsgrupper i Mexico.

Fra sommerkurset i 1943 med 122 studenter

Rask vekst

Flere og flere ønsket nå å bli bibeloversettere. Dette gjorde det nødvendig å ha noen i hjemlandet som sørget for å kanalisere økonomiske midler til dem ute, og som også holdt menighetene til den enkelte utsending oppdatert på hva som foregikk. I 1942, midt under andre verdenskrig, ble Wycliffe Bibeloversettere stiftet som en støttefunksjon for utearbeidet til SIL. Året etter, 9 år etter den spede begynnelsen med to studenter på ”Camp Wycliffe”, var antallet steget til 122.

Arbeidet fortsatte å vokse, og land utenom Mexico ble inkludert. Dette førte igjen med seg nye utfordringer, blant annet transport. Språkteamene bosatte seg ofte på svært utilgjengelige steder, og da Cameron Townsend fikk se hvilken elendig forfatning et av teamene var i etter å ha gått til fots i Andesfjellene i tre uker for å ta seg fram til nærmeste by, utbrøt han: – Dette må aldri skje igjen. Vi trenger assistanse fra fly. Vi kan ikke stå og se på at våre kollegers liv blir ødelagt på denne måten. I 1946 tok Townsend initiativ til at JAARS ble dannet, en teknisk arm av Wycliffe med fokus på fly- og transporttjenester, radiokommunikasjon, og nå i nyere tid, avansert bruk av data. Cameron Townsend regnes som en av pionerene innen misjonsflygning.

 

En verdensvid bevegelse

Da arbeidet startet i 1934, var det lite kunnskap om språksituasjonen i verden. Det ble anslått at det kanskje var behov for bibeloversettelse i rundt 1000 språk. Townsend inspirerte sine medarbeidere til å satse på å gå til 500 av disse. I dag vet vi at det er et langt høyere antall språk som trenger bibeloversettelse. Wycliffe-personell har hittil jobbet i godt over 2000!

Etter hvert som arbeidet spredte seg til Australia, Europa, Asia og Afrika, økte også antallet utsendinger kraftig. I 1955 var det 500 utsendinger, fire år senere 1000, og i 1983 var 5000 kvinner og menn fra Wycliffe i arbeid i alle verdensdeler. Språkprosjekt nummer 1000 ble startet i 1984. I dag er personell fra Wycliffe involvert i nesten 1800 aktive oversettelsesprosjekter. Dette er 78 % av alt som gjøres med oversettelse til bibelløse språk. Til nå har personell fra Wycliffe vært med å fullføre bibler og nytestamenter på 850 språk. For de fleste av disse språkene har en først måttet lage alfabet og skriftsystem og komme i gang med  lese- og skriveundervisning.

Fra den spede begynnelsen i 1934 har Wycliffe altså utviklet seg til å bli en verdensvid bevegelse. En eventyrlig utvikling, som begynte med én manns lydighet, drømmer og tillit til Gud. Det William Cameron Townsend gjorde, førte til et kvantesprang i datidens misjonstenkning. Mye på grunn av han, ble etniske minoritetsgrupper og deres språk løftet fram på en måte som ikke var vanlig på den tiden.

Misjonsforskere har beskrevet misjonshistorien fra 1800-tallet til i dag som tre epoker: kystmisjon representert ved William Carey; innlandsmisjon representert ved Hudson Taylor, og misjon blant unådde folkeslag representert ved William Cameron Townsend (språklige minoriteter) og Donald McGavran (sosiale minoriteter) (Kilde: Frontier Ventures, Dr. Ralph Winter).

 

Noen prinsipper

William Cameron Townsend hadde sterke prinsipper. Han så oversettelsen av Guds ord til lokalbefolkningers morsmål som helt sentralt i misjonsoppdraget, – ikke som en valgfri støttefunksjon for annet misjonsarbeid. Her er noen av de mange prinsippene Townsend bygde sitt liv og sin tjeneste på, og som vi ønsker skal kjennetegne Wycliffe også i dag:

  • Avhengighet av Gud under alle forhold, alt i bønn, all ære til Gud
  • Tjenersinn overfor alle mennesker, venner så vel som de som tenker annerledes enn oss
  • Kvalitet i alt vi gjør, overføring av kompetanse, bygging av lokal kapasitet
  • Morsmålet som selve nøkkelen i arbeid blant språklige minoriteter

 

Evne til fornyelse og omstilling

I Wycliffes åttiårige historie har det skjedd store forandringer. Organisasjonen har vist sterk evne til fornyelse og omstilling. Da arbeidet begynte i Latin- og Sør-Amerika på 1930-tallet, var kontakten for det meste med universiteter og myndigheter. SIL stod for det akademiske arbeidet, mens Wycliffe-avdelingene i hjemlandene sørget for personell og ressurser til SIL. Samme framgangsmåte ble brukt da arbeidet startet på Filippinene, i Papua Ny-Guinea og andre land i Asia og Oseania på 1950-tallet. Utsendingene var medlemmer av den internasjonale organisasjonen.

Med utvidelsen av arbeidet til Afrika på begynnelsen av 1960-tallet, ble det viktig å samarbeide nært med kirkene i landene en kom til. Det var behov for nye og kreative framgangsmåter. Høyt utdannede nasjonale kristne oversettere trengte mentorer og rådgivere. Dermed ble mange Wycliffe-utsendingers rolle forandret. I flere av landene vokste det fram nasjonale organisasjoner for språkarbeid og bibeloversettelse.

På slutten av 1980-tallet skjedde det store strukturelle forandringer i Wycliffe. Avdelingene i de forskjellige sendelandene, som Norge, ble omgjort til selvstyrte organisasjoner med medlemskap i en paraplyorganisasjon. Utsendingene var ikke lenger medlemmer i den internasjonale organisasjonen, men i sine respektive hjemme-organisasjoner. 

 

Visjon 2025

Høsten 1999 tok Wycliffe initiativ til en verdensvid satsning på bibeloversettelse. Initiativet fikk navnet ”Visjon 2025”. Bibelselskap, Wycliffe og andre organisasjoner hadde da akkurat lagt bak seg et tiår med rekord i oppstart av nye oversettelsesprosjekter: ett nytt prosjekt annenhver uke! Og likevel, selv med denne oppmuntrende framgangen var det klart at det ville kunne ta hele 150 år å komme i gang med de siste av de resterende språkene som trengte bibeloversettelse. Farten måtte settes betraktelig opp.

I dag er takten i oppstart av nye prosjekter mer enn tredoblet fra nivået i 1999. I gjennomsnitt begynnes det arbeid med et nytt språk hver fjerde dag. Nøkkelord i Visjon 2025 er samarbeid og villighet til å eksperimentere med nye arbeidsmetoder. Dette er viktige årsaker til den store fartsøkningen. Men kanskje aller viktigst er den enorme veksten som i dag finner sted i kirkene i Afrika, Asia, Latin- og Sør Amerika og Oseania. Blant mange av disse kirkene har det vokst fram en iver etter å engasjere seg i oversettelse av Bibelen til de lokale språkene. Wycliffe har tatt konsekvensen av dette, noe som igjen har ført til viktige omstillinger.

 

En verdensvid allianse

Bibeloversettelse er kirkens ansvar. Spesialistorganisasjoner som Wycliffe er redskap kirken kan bruke i sitt arbeid med å fullføre Guds misjon utover jorden. Det er ikke kirkene som skal ta del i organisasjonenes arbeid, men organisasjonene som skal ta del i kirkens arbeid. Wycliffe ønsker å være en allianse av likeverdige partnere ut over hele jorden. Derfor er den internasjonale organisasjonen nå omorganisert som en global allianse, og kontoret er flyttet til Singapore i Asia, for å være nær der den kristne kirke vokser mest. Fra å ha vært en ren vestlig organisasjon for åtti år siden, er ”fargekartet” i Wycliffe i dag fullstendig forandret.

 

Wycliffe i Norge

Wycliffe Norge ble stiftet den 31.12.1978. Helt fra starten har vi ønsket å være en god samarbeidspartner, og et redskap som norske menigheter kan bruke til å sende ut unge mennesker til en tjeneste innen språkarbeid og bibeloversettelse. I samarbeid med menigheter og organisasjoner har vi i løpet av disse årene fått sende 55 utsendinger til 22 land, der de har arbeidet med 30 forskjellige språk.

Verden har forandret seg stort siden William Cameron Townsend arrangerte den første ”Camp Wycliffe” i 1934. Selv om det i dag strømmer på med nye medarbeidere fra land i andre verdensdeler, er ikke behovet for norske utsendinger blitt noe mindre av den grunn. Det er fortsatt 1700-1800 språk i verden som trenger bibeloversettelse. Det er fortsatt stort behov for lærere, IT-spesialister, folk med ekspertise innen administrasjon og ledelse, lingvister og teologer, bare for å nevne noen av behovene. Vi i Norge har en fantastisk anledning til å være med på den eventyrlige utviklingen som skjer med bibeloversettelse verden over. La oss fortsette å gjøre det vi kan, så William Cameron Townsends drøm og visjon blir virkelighet: Bibelen til alle på det språket som berører hjertet.