Et illustrerende språkeksempel om riktig verbbruk

Jesus –  bare en bisetning?

Canela er et av Brasils 209 levende minoritetsspråk. På dette språket har alle verb en langform og en kortform, som for eksempel iren eller ire, som begge betyrhan la det i bålet”.

Da lingvister fra Wycliffe bosatte seg blant canelaene og begynte å lære seg det muntlige språket deres, var første tanke at de lange og korte formene kanskje kunne skyldes dialektforskjeller. Canelaene selv forklarte imidlertid fenomenet med at den korte formen ble brukt for å beskrive noe som var ”fjernt”, så etter en del prøving kom en fram til følgende enkle og logiske grammatikkregel: langform av verb beskriver det som nylig har skjedd, mens kortform brukes om hendelser som har funnet sted for lenge siden.

Etter en tid begynte arbeidet med å oversette Det nye testamentet til canela. Den korte verbformen ble brukt fordi hendelsene i bibelfortellingene jo fant sted for lenge siden. Men det var noe som ikke stemte. Når folket hørte bibelfortellingene lest virket de helt uinteresserte. Det var som om de ville si: ”Hva så?” eller ”Hvor er poenget?”

I forbindelse med språkstudiet hadde lingvistene tidligere skrevet ned mange tradisjonelle canela-historier som folket hadde fortalt dem. En av disse var en historie om en massakre som hadde funnet sted for lenge, lenge siden: ”En fiendestamme angriper en canela-landsby og massakrerer alle barna mens landsbyens eldste er borte. De eldste kommer tilbake, oppdager hva som har skjedd og begraver kroppene. På denne tiden blir en liten gutt født. Han vokser opp og får høre om massakren. Når han blir voksen leder han et hevntokt mot fiendelandsbyen og dreper morderne.”

I følge grammatikkregelen burde en kunne forvente bruk av kortform på verbene i denne historien, for handlingen fant jo sted for lang tid siden. Men slik var det ikke. Fortellingen inneholdt kortformer og langformer i et tilsynelatende vilt kaos! Her måtte det mer studium til. En nullstilte seg fra det en hadde kommet fram til tidligere, og analyserte tekstene på nytt med friske øyne. Først merket en av kortformene av verbene. Det gav ingen åpenbar løsning. Men da setningene som inneholdt verb med langformer ble uthevet, skjedde det noe. Det var som om disse setningene stod fram fra papiret som en egen historie i seg selv, omtrent slik:

”En fiendestamme angriper en canela-landsby og massakrerer alle barna” … ” en liten gutt blir født” … ”han leder et hevntokt mot fiendelandsbyen og dreper morderne.”

Du kan altså få med deg hovedinnholdet i historien bare ved å lese setningene med lange verbformer. Med andre ord: langform av verb beskriver det som er viktig i historien; kortform gir bakgrunnsinformasjon. BINGO! Det canelaene hadde fortalt, men som de ikke helt hadde klart å sette ord på, nemlig at den korte verbformen ble brukt for å beskrive noe som var ”fjernt”, var helt riktig. Bakgrunnsinformasjon er nemlig ”fjernere” fra poenget enn selve handlingen. Ikke fjern i tid, men fjern med hensyn til viktighet!

Dersom Bibelen hadde blitt utgitt på canela med kortform av alle verbene slik det først var tenkt, ville canela-leserne ha oppfattet det de leste omtrent slik: ”Jesus, Guds sønn, kom til verden og ble født som en baby (kortform = bakgrunnsinformasjon, altså ikke særlig viktig…). Da Jesus vokste opp, utførte han mange undere, han helbredet syke, og han viste oss Guds kjærlighet (kortform, altså heller ikke viktig, fortsett å lese, poenget kommer senere…). Til slutt døde han på et kors for å betale en gang for alle for den synd vi mennesker har begått (kortform, helt uvesentlig, fortsett å lese…). Tre dager senere stod han opp fra de døde (kortform, bakgrunnsinformasjon som det ikke viktig å bry seg om, poenget med historien kommer nok snart…). Den bitte lille forskjellen mellom lang og kort verbform kunne altså ha ført til at Jesus, og det han gjorde for oss mennesker, bare hadde blitt en «bisetning» i canela-folkets ører!

Oversettelsesproblemer som dette er svært vanlige. Det viser hvor viktig det er med grundig analyse av språkene før oversettelse av Bibelen kan begynne. I dag bruker lingvister fra Wycliffe avanserte dataprogrammer som hjelpemiddel i språkanalysen. Og erfaring fra arbeid med nesten 2000 språk over hele verden gjør at oversettelser til nye språk kan gjøres raskere enn før. Bibeloversettelsesarbeid krever imidlertid stor innsats og tar tid. Det finnes ingen snarvei dersom et bibelløst folk skal få Bibelen på sitt eget språk.

Det tok 20 år å oversette Det nye testamentet til canela. Lingvistene levde blant folket. De lærte å snakke språket, de utviklet skriftsystem og lærte canelaene å lese og skrive, de hjalp dem med å skrive ned folkehistorier og kulturelle beretninger slik at deres identitet og egenart som folk kunne styrkes og bevares, de ga helseopplysning og helsestell, de viste Kristi kjærlighet i praksis, og sammen med folket oversatte de Bibelen til canela.

Av Sigmund Evensen