Utfordringer i bibeloversettelse

Bibeloversettelse krever solid teologisk og språklig forståelse og innsikt. I Wycliffe setter vi vår ære i troskap mot Guds ord. Samtidig ønsker vi å formidle bibeltekstene skrevet for tusener av år siden til mennesker i dag som lever under helt andre forhold. I mange tilfeller foregår oversettelsene til språk som har andre uttrykksmåter og som fungerer svært annerledes grammatikalsk enn hebraisk og gresk. Utfordringene som bibeloversetterne står overfor kan sammenlignes med å bygge bro over enn dyp kløft som skiller to forskjellige verdener og tidsepoker. Kløften består av forskjellig språk, forskjellig kultur, forskjellig historie, religion, tradisjon, natur…

Et gap av forskjeller

Umanakaina-folket i Papua Ny-Guinea, som jeg fikk leve og arbeide blant i nesten 20 år, kjente ikke til hav, innsjøer eller båter, og hadde heller ikke ord for dette. Dermed var det en utfordring å oversette fortellingen om Jesus som stillet stormen og bølgene som slo inn over båten. Folket hadde ikke noe eget uttrykk for Gud, og hadde heller ikke ord for himmelretningene nord, sør, øst og vest. Språket har bare to tallord – en og to, så at Jesus mettet 5000, og at han hadde 12 disipler gir ikke samme umiddelbare forståelse for  dem som det gjør for oss. Umanakaina har ikke grammatikk-formen passiv, så en kan ikke si ”straks ble øynene deres åpnet”. En kan heller ikke lage substantiv av verb, som ”troende” av ”tro”… Jeg kunne fortsette med å ramse opp eksempel etter eksempel på de mange forskjellene som eksisterer mellom deres språk og verden, og Bibelens virkelighet uttrykt på hebraisk og gresk.

 En oversettelse ord for ord
Her er Joh. 3,16 på umanakaina, oversatt ord for ord til norsk:

”Vår Far Gud, han mennesker alle, sola forsvinner, sola kommer til syne, over dere, stor veldig hans tanke sank ned, derfor, hans eneste Sønn meg, for deres liv han sendte meg, slik at mennesker, hvem som helst, tror på meg, når det gjelder dem, ikke ødes og dø, men for alltid forbli gående bortover.”

 Det er mye i denne teksten som med våre norske øyne virker annerledes. For eksempel at Jesus snakker om seg selv i førsteperson i uttrykk som ”hvem som helst, tror på meg”. I vår norske bibel står jo dette i tredjeperson, ”…hver den som tror på ham”. På umanakaina er det umulig å snakke om seg selv i tredjeperson.

Hva oversettelse dreier seg om

Her er vi ved kjernen til å forstå hva oversettelse dreier seg om. Det blir galt når vi som utenforstående forsøker å bestemme ut i fra vårt språk og vår kontekst hvilke spesifikke ord eller uttrykk som kommuniserer best på andre menneskers språk og i deres kulturelle sammenheng. Særlig blir dette galt når vi baserer konklusjonen på en ord-for-ord-oversettelse til norsk. Menneskene som snakker språket det oversettes til lever ikke i vår norske kontekst. På deres språk, og i deres kultur, kan det hende at et uttrykk som for eksempel ”Guds ene-og-alene” er det eneste som virkelig kommuniserer for tilhørerne at Jesus er Guds enbårne og elskede Sønn. Det blir feil når vi ut ifra vår norske sammenheng hevder at noe er fjernet fordi vi i oversettelsen til norsk ikke finner de samme ordene og uttrykkene vi selv bruker.

Av: Sigmund Evensen